Gjerdsvika

Bertel Stokset, pappa til Liv, ble født i 1918 ute i Gjerdsvika, og var eneste gutt i barneflokken på fire. Faren Alfred Karl Elling var en velholden fisker med andel i båt. Så familien sto seg godt.



Turen dit ut fra Volda går med ferge og bil gjennom flotte fjorder. Her kan du stoppe omtrent hver 100 meter for å nyte utsikten til havet og fjellene. Men gjør du det så kommer du ikke frem med det første.


Gjerdsvika hører til Sande kommune, lengst sørvest i Møre og Romsdal, ut mot Stadthavet. Det bor omlag 400 personer rundt den hesteskoforma vika.


Vi ser at bygda trulig har vokst fram på grunn av stedet sin plassering ved et hav som er rikt på fisk, fjell med mye vilt, flate fruktbare jordstykker nede ved vika og foten av fjellet fra Hjelle til Hide. I Gjerdsvika ser en spor av folk helt tilbake til vikingtiden.

I 1891 slo tragedien ned og rammet familien utrolig hardt. Alfred ble smittet av tuberkulose, lå hjemme og ble stelt av familien, men døde. I den tiden var det omsorg og gudsordet som skulle få de frisk. Det ble harde kår for familien og de måtte slite for føden. Som eneste gutt og den nest eldste i barneflokken ble det mange oppgaver på Bertel. En av oppgavene var å gjete sauene etter skoletid. Da satt han mang en gang oppe i fjellskråningen og så de store seilskipene dra forbi. Det var der drømmen om å bli sjømann vokste frem. Noen år etter dør moren av samme sykdom, og ikke lenge etter to av søstrene med kort mellomrom.


De to gjenlevende, hans yngste søster og Bertel, blir sendt i fosterhjem og barnehjem til de er voksne nok til å klare seg selv. Søsteren som er smittet måtte også ha et to år langt opphold på et behandlingshjem.

Etter at nesten hele familien var døde av tuberkulose, ble folket i bygda engstelig for smitte, og hjemstedet til Bertel ble brent ned til grunnen. Vi er her på tunet der huset har stått. De nye beboerne kjenner til historien og fortalte villig om slekt og venner.

Bertel fulgte sine drømmer og ble til slutt Kaptein ute på de syv hav. Liv kan minnes at det alltid var stor stas i hjembygda Gjerdsvika når stedets kaptein m/familie kom på besøk. Da vanket det kaker, lefser og middag til de knapt klarte å gå. I den bygda tar de ikke et ”nei takk, jeg er forsynt” som svar, der sørger de for at du er mer en overmett når du går. Vi ble utsatt for samme traktering hos Ågot ( kusine til Bertel), og måtte bare rulle ned i fjæra etterpå for å hvile ut. Det var en fantastisk dag i Gjerdsvika med knall sol og blankstille hav.