Utflytta venner og slekt

Vi har en del utflytta Berlevåginger og Vadsøværinger i distriktet. Første par ut var gamlenaboene fra Myrullveien, Anne og Geir som nå bor i Lillesand. De flyttet fra Vadsø for 6 år siden, usikker på hvor veien ville føre de.

Bussen førte oss trygt fram fra Kristiansand til Lillesand der Karin og Geir tok imot oss på torget. I hotellet bak bodde familien de første dagene. Der satt de og tittet ut av vinduet på en solfylt, varm og vakker havn da de bestemte at her skulle de bo.

Det tror jo vi ikke var et så dumt valg når vi ser på stedet og plassen der de bor. De kjøpte seg et hus noen kilometer utenfor sentrum, nært havet i et rolig og vakkert boligområde. Her gror, heldigvis for Anne, hekken bedre enn hjemme.

Geir påstår også et han ikke savner snøskuffen her nede, og vi er da helt sikre på at dette ikke vil være plassen for Per Alfred.
Etter litt omvisning i hage og rom bar det rett til middagsbordet der vi fikk et nydelig måltid med laks før vi nøt kaffe og is på terrassen.
Vi pratet oss varm om gamle kjente, tur og unger før var det tid for en rask spasertur til bussen hjem. Det var et koselig gjensyn med deler av familien.

Neste dag var det tid for å besøke slekta. Tante Bjørg (80 til sommeren) og onkel Kjell (82) flyttet fra Berlevåg for 21 år siden. Her er de hjemme i stua der også Bjarne har ramlet innom på besøk. Kjell var fisker på finnmarkskysten i alle år og kan ennå i dag huske alle oppgjør og priser fra den tiden, imponerende. Begge er fortsatt kvikk og rask og tar sine daglige trimturer rundt i parken. De har det ofte svært travelt med alle sin gjøremål der de enten hjelper andre mennesker eller synger og underholder for andre. De er to kraftmennesker som fortsatt kan gi mye av seg selv til andre. Kristiansand er også bosted for tre av deres egne barn, Margaret, Bjarne og Rannveig.

Her ser der onkel og tante utenfor blokken der de bor i 1. etasje. Vi fikk også der en prakt middag med mors hjemmelagde kjøttkaker og erterstuing, mmmm. Etterpå var det ut på tur i parken for å gjøre plass til bløtkaken.

Dere ser her gjengen hviler seg på benken, dere skjønner hvem som ennå har krefter til å løpe rundt og ta bilder. Denne parken ble grunnlagt av General i den tiden militæret ble brukt til fornuftige ting. Han brukte soldatene til å lage parken. Rett bak gjengen, oppe i åsen ligger det mer beryktete området Baneheia.

Så endelig slapp de oss til kaffebordet med multekrembløtkake, 9 måneder siden vi har smakt slike godsaker.

Noen dager etterpå traff vi datteren Margaret, hennes sønn Peter med kjæresten Lisa og deres 2 måneder gamle baby.

Ikke nok med det, jeg traff også igjen min kompis fra høgskolen i Bergen. Terje og jeg gikk i samme klasse i tre år på førskolelæårerlinja, to barnehageonkler altså. Ja det var i den tiden da det fantes mannfolk. Terje holder stilen ser dere.