100 års kalas

Etter en tur jorda rundt så er det på sin plass med en skikkelig bursdagsfeiring. Nu passet det slik at to av våre venner feiret hver sin 50 års dag 3. juni. Vi ble varslet om denne store begivenheten mens vi var i Uruguay, men trodde ikke vi ville nå den. Da vi kom til Argentina og SAS/Braathen la ut sine billigbilletter skjønte vi at både pris og tid ville passe.

Så vi ga litt gass gjennom Europa og kom frem i god tid til Norge. Etter Kristiansand var det tid for party. Kun noen få visste om at vi skulle komme, så det syntes vi var veldig spennende. Vi dro fra Kristiansand til Bergen den 3. juni og ble hentet av Toril på flyplassen. Hun brakte oss hjem til søstra hvor vi fikk stæsjet oss litt og tatt en konjakk før vi var klar for selskap.

Vi ventet til gjestene var på plass og Jane og Terje sto midt på gulvet, da hoppet vi frem og ga de en skikkelig klem. Det virket som de satte pris på den overraskelsen og Jane antok en lett flammende farge i sine søte kinn.

Vi inntok etter hvert våre plasser ved bordet der det ble servert koldtbord anrettet av kokk Tore og løpegutt Tor-Einar. Så var det tid for sang og taler, utdeling av sokker og dans for alle penger. Det fine med slike fester er at du er mye vakrere når du går enn når du kommer.

Det artigste med slike fester er å treffe igjen mange gamle, gode kjente, mimre, prate og ha det artig i lag. Her var en bra kontingent med utflytta Berlevåginger. Foruten alle onklene og tanter til Jane på morssiden, så var mange venner der som, Tore, Toril, Tor-Einar, Rita, Enok og Tone May.


Det ble ikke mange timer i sengen før det var frokost og masse skittprat. Dere ser her bilder av huset til Jane og Terje ute på Sotra, Fjell kommune. De bor her i et vakkert landskap med storhavet rett ut. Kan blåse litt friskt her i støytan, men de har anrettet seg med mange platter rundt omkring der det alltid er litt ly og sol på en av dem..

Området rundt byr på mange fine raste-, og utkikksplasser. Her kan guttene sitte og kikke etter alle de store båtene som ble borte og drømme seg bort.

Utpå ettermiddagen kokte vi masse krabber plukket fersk ut av teiner til Terjes bror. Krabbene smakte utmerket, men temperaturen sank etter hvert til innekos. Men en Sotraværing lar seg ikke skremme så lett, så her var det bare og trekke i varmedresser og fortsette på forsiden av huset der sola fortsatt skinte. Dette begynte og minne meg om hjemlige trakter. Ja, i to dager til ende feira vi disse to flotte 50 åringene som snart drar på tur til New Zealand. Vi ønsker dem god tur og lykke til med de neste 50.